Fremtidens organisering av selskaper bygger på ny teknologi

Tekst: Linn Anker-Sørensen

Distributed Ledger Technology (DLT), eller «blokkjedeteknologi» på norsk, skaper ikke bare nye forretningsmodeller, det skaper også nye og mer effektive måter å organisere selskaper på og med det nye juridiske utfordringer.

DLT har over relativt kort tid fått mye oppmerksomhet. De fleste har hørt om blokkjedeteknologi som har blitt et kjent begrep gjennom skriverier om Bitcoin som ny “valuta”. Til tross for stor oppmerksomhet rundt Bitcoin og andre kryptovalutaer, som til sammen har en estimert markedsverdi på 356 milliarder USD i oktober 2020, kan  DLT som underliggende teknologi benyttes til så mye mer. EU leverte en rapport tidlig i oktober som fortalte at det finnes over 5 000 prosjekter bare i Europa som benytter DLT som en del av løsningen, i så godt som alle bransjer.

En av de store endringene innen selskapsstrukturering er fremveksten av såkalte ‘Decentralised Autonomous Companies’ (DACs) – som i realiteten er blokkjedebaserte konsernstrukturer. Fordelen er at konserninterne styringsprosesser kan utføres automatisk, raskere og mer kostnadseffektivt gjennom smarte kontrakter enn tradisjonell styring. 

Som et eksempel kan vi tenke oss et nettverk hvor et bestemt antall selskaper produserer ulike komponenter til en bil. På et overordnet plan samarbeider de mot et felles mål om tilvirkning av en ferdigstilt bil. Interaksjonen mellom selskapene kan gjøres via automatiserte smarte kontrakter, som gir beskjed om når en ordre er satt av en kunde, hva det enkelte selskap skal levere, og når leveransen skal være klar. I tillegg kan oppgjør til det enkelte bidragsytende selskap gjøres automatisk ved bekreftelse på at selskapet har oppfylt sin del av leveransen. Smarte kontrakter er altså programmerte kontrakter som eksekveres basert på koding. Det betyr at oppfyllelse av kontrakten ikke er avhengig av mellommenneskelig gjennomføringsevne og vilje, men heller at en bestemt type atferd eller begivenhet via en «elektronisk beskjed» utløser en mekanisme i smart kontrakten som leder til et gitt resultat; en automatisert handling.

DACs kan også handle med hverandre med en egen intern token/digital pengeenhet. Dermed kan man spare kostnader til intern fakturering, valuta- risiko, manuell internprising, mv.  Slik etableres egne, lukkede økonomiske økosystemer hvor tradisjonelle næringer som for eksempel dekkprodusenter kan bli vel så mye finansielle aktører gjennom utveksling av varer og tjenester mot tokens. Ved siden av at slike tokens kan benyttes som internt betalingsmiddel, vil de representere en fordring på fiat (ordinær) valuta. Selskapene i nettverket vil måtte ha en avtale om vekslingsforholdet mellom intern valuta og tokens, og på hvilke premisser vekslingen kan foretas. 

I motsetning til konsernstrukturer med aksjetilknytning mellom datterselskaper, vil en nettverksbasert DAC (foreløpig) ikke utløse krav om konsolidert konsernregnskap eller anvendelse av internprisingsregler for kjøp og salg av varer og tjenester mellom selskapene. En begrensning ligger likevel i anvendelse av interessefellesskapsbestemmelsen i skatteloven for bestemte transaksjoner mellom selskaper i nettverksstrukturer med skattemessige virkninger. 

Gartners hypekurve viser at blokkjedeteknologi er i ferd med å bli vurdert av mindre selskaper og ikke bare av de store eller spesielt interesserte. Det betyr også fremveksten av hybride forretningsmodeller hvor tradisjonelle aksjeeierstrukturer kombineres med DAC-nettverk for å ha transparente kontroll- og avtalestrukturer med for eksempel underleverandører. Moderne forretningsmodeller kan altså åpne for anvendelse av teknologi som en egen form for å holde “selskapsrettslig”  kontroll i hele eller deler av konsernet. 

Regulatorisk landskap

Det råder fortsatt en del usikkerhet angående det rettslige landskapet DACs og desentralisert finans opererer i, selv om det stadig kommer avklaringer fra EU, OECD og nasjonale myndigheter. Det betyr for eksempel at krav til registrering hos Finanstilsynet for aktører som vil tilby vekslingstjenester mellom krypto og fiat, og aktører som utsteder tokens eller tilrettelegger for handel med tokens blir underlagt “kjenn din kunde”-prinsippet etter hvitvaskingsregelverket. 

En stadig utfordring er knyttet til skattlegging av interne tokens, hvor OECD senest i oktober i år har publisert en artikkel med sammenfatning av ulike lands håndtering av beskatning av kryptovaluta. Det vitner om at beskatningsregimet for tokens er under utvikling. Det gjelder både for tokens som et formuesgode med mulighet for formuesbeskatning, ved investering og spekulasjon, og ved bruk av tokens som betalingsmiddel i en virksomhet. 

Mulighetene innenfor desentralisert finans er i utvikling, og et regelverk vil nok komme etter hvert. Kanskje først, som en grunnmur, med den varslede EU harmoniseringen med egen blokkjedeforordning. Ellers vil den rettslige utviklingen på enkelte områder gi stadig flere føringer for handlingsrommet til DACs og desentralisert finans. 

Som alltid gjelder: “Chance favors only the prepared mind”. Blokkjedeteknologi og smarte kontrakter er teknologier som kan tas i bruk av mange ulike aktører i strategiske satsninger inn i den digitaliserte fremtiden, og gir rom for nye tjenester, effektivisering, transparens og kostnadsbesparelser. 

Aktuelt

Relaterte artikler

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her