Skrev 500 artikler om kunstig intelligens på 500 dager

Tekst: Morten Iversen

– Vi har en unik mulighet som må gripes før det er for sent

Dette sier Alex Moltzau. En mann som har skrevet en artikkel om Kunstig Intelligens (KI) hver bidige dag i 500 dager. Hva motiverte ham til et slikt løft? Hva lærte han underveis og hva kan vi andre plukke opp av den innsikten han gjennom sitt arbeid har delt med oss?

Den 16. oktober i høst publiserte Moltzau sin siste tekst i prosjektet. Han hadde da vært innom alle krinkler og kroker i det kompliserte og mangfoldige universet som seiler under flagget «Kunstig Intelligens.» Innledningsvis var det dystopiske og pessimistiske aspekter som vekket nysgjerrigheten. En pessimisme som raskt ble erstattet av entusiasme og glød. 

– Vi står midt i en revolusjon som kommer til å forandre oss. Som samfunn og mennesker.  KI vil gripe inn i livene våre og påvirke alle de små og store valgene vi hver dag tar. På måter vi i dag neppe klarer å fatte omfanget av. Om vi vil eller ikke. Da jeg begynte på artikkelserien var jeg interessert, men forsto antagelig ikke bredden og dybden i det jeg satte i gang med, sier Moltzau som for tiden tar en «Master of Science (MSc) in Social Data Science» ved universitetet i København og er ansatt ved «The Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium» (NORA), for å bidra til det mest omfattende samarbeidet innen forskning på kunstig intelligens så langt i Norge.

Ikke alle dager er like gode

Mange av Moltzaus venner så på prosjektet som reinspikka galskap da han satte i gang. At det har blitt en og annen diskusjon med kjæresten legger han heller ikke skjul på. I det store og hele har det dog blitt en fin reise. Med både lette og utfordrende dager. I begynnelsen gikk det mye i generelle betraktninger, men etter hvert som dybden i temaet åpnet seg, kunnskapen økte og kontaktnettet bredde om seg, fant unge Moltzaus penn seg stadig bedre feste i det konkrete. I løpet av serien har han vært innom alt fra bruk, programmering og tekniske nyvinninger, til politikk, investeringer, infrastruktur og etikk. Ikke minst har han jevnlig, og med økende tyngde, ytret seg i offentlige diskusjoner. Et tema blinker seg dog ut som spesielt viktig, sett i retrospekt. 

– Jeg finner det stusselig og beint fram betenkelig at vi har en regjering som kutter i budsjettene for utdanning og forskning, til fordel for billigere snop og alkohol. På dette tidspunktet i en raskt akselrende del av menneskets historie er det avgjørende at vi som nasjon makter å frambringe og støtte dyktige fagfolk. Mennesker som kan ligge i front av utviklingen. Slik at vi greier å orientere oss i rett og galt, sett i en «norsk» kontekst. En genuin bekymring er jo unektelig at viktige avgjørelser blir tatt over hodet på oss. Avgjørelser som nødvendigvis verken gagner eller tar hensyn. Dette gjelder ikke bare KI spesifikt. Vi må også utdanne og støtte opp under oppegående ressurser på alle andre samfunnsområder. Juss og politikk ikke minst. Folk som forstår å utnytte og bruke de teknologiske gjennombruddene som kommer perler på en snor framover. Fikser vi det så stiller vi mye bedre som samfunn i tidene som kommer, sier Moltzau. 

Våpenkappløp, eller løsning på klimakrisen?

At mange konstellasjoner bygger kapasitet innenfor KI, er ingen hemmelighet. Sett utenfra kan det virke som om det utkjempes et internasjonalt kappløp. Noen ganger beskrives det som en vanlig fotballkamp mellom nasjoner, andre ganger som et våpenkappløp. Hvordan dette vil spille seg ut tør ikke maratonforfatter Moltzau spå, men han håper verden tar til fornuft og samarbeider om å lage optimale løsninger for menneskets felles utfordringer. 

– Jeg har en sterk tro på at KI brukt riktig kan bidra til å jevne ut sosiale ulikheter globalt. Og til smarte løsninger på klimautfordringene. Om jeg tror KI kan løse disse utfordringene direkte? Nei, jeg gjør ikke det, men jeg tror at KI kan bli en del av noe større og forløsende. Dersom man skal forholde seg til kun én måte å gjøre ting på, ender det opp i dogmatikk. Våre mange problemer består av situasjoner og caser som krever forskjellige framgangsmåter og respektive oppmerksomhet. Men at KI vil spille en viktig rolle, er jeg ikke i tvil om, sier Moltzau.

Håp i hengende snøre

Moltzau mener at han aner en gryende oppmerksomhet for  både potensialet og risikoen som ligger i teknologiene som tilsammen utgjør KI. Ikke minst trekker han fram suksesshistorien Spacemaker. Et norsk selskap som benytteer KI for å effektivisere drift, vedlikehold og utvikling av eiendom, og som i november ble solgt for 2,2 milliarder. At Datatilsynet i løpet av høsten også har kommet opp med et initiativ som skal bidra til å sikre ansvarlighet i kommende, norske satsninger, anser han som positivt. 

– Etter at vi ble truffet av COVID-19 har det blitt stadig tydeligere at digital infrastruktur er kritisk for at samfunnet skal fungere. Det å kommunisere digitalt – og for deler av befolkningen å kunne arbeide geografisk løsrevet – har i en periode holdt samfunnsmaskineriet rullende. I mine øyne har dette løftet oss inn i en ny og mer digital fase av historien. En fase muliggjort gjennom avansert teknologi – blant annet kunstig intelligens – og en særnorsk, gjensidig tillit. En kombinasjon jeg både tror og håper kan gi oss varige fortrinn inn i en ny tidsalder. Om vi da altså velger å gripe de mulighetene som nå ligger i våre hender, avslutter Moltzau, som vil fortelle mer om sine funn på konferansen Nordic Future Forum 27.-28.januar. 

Registrer deg her, og få 50% rabatt på din billett.

Aktuelt

Relaterte artikler

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her